2005

Lymfødem i hals og ansikt

Lymfødembehandlingskurs
Montebello-Senteret uke 39/40 2005

Intervju med deltaker som fikk lymfødem i hals og ansikt etter behandling for kreft i
skjoldbruskkjertelen. Intervjuet fant sted etter festen siste kveld på lymfødemkurset .

Intervju og foto ved Dagmar Moseby, spesialist i onkologisk fysioterapi og lymfødembehandling

Registrer deg for å lese mer …

Fatigue – kronisk tretthet

”En tilstand karakterisert ved en subjektiv følelse av økt ubehag og nedsatt funksjonskapasitet
på grunn av redusert energi. Denne tilstanden av økt ubehag og nedsatt funksjonskapasitet
kan oppleves som en tretthet eller svakhet som ikke forsvinner ved hvile
eller søvn”
Ved Tone Guettler

Les mer: Fatigue – kronisk tretthet

Vår historie

Vår datter er født i oktober 1986. Allerede ved fødselen var det tydelig at hun hadde en betydelig hevelse på hele høyre siden. Det så ut som hun var delt på midten på langs, med den høyre siden langt tykkere enn den venstre. Legene mente at hun hadde vært utsatt for sterkt press under fødselen, og beroliget oss med at hevelsene ville gå tilbake i løpet av de neste 2-3 dagene.

Vi var blitt foreldre for første gang, og var sikre på at legen visste nøyaktig hva han snakket om. Men dagene gikk, og hevelsene forsvant aldeles ikke. Da vi ble skrevet ut av sykehuset, hadde vi diagnosen Hemi Hypertrofi i bagasjen. Direkte oversatt betyr det: Ensidig forstørrelse. Om det ikke var en helt korrekt sykdomsdiagnose, så var det i alle fall en meget treffende beskrivelse av pasienten!

Registrer deg for å lese mer …

Stine og skoene

Når man har lymfødem i bena er det for ganske mange et stort problem å finne sko som passer. Sko som passer, – det er én ting. Sko som ser ok ut, og som man trives med, kan være noe helt annet. Når man er 33 år er skoenes utseende faktisk ganske viktig. Ikke alle sko behøver å være sorte eller brune – farger er en del av livet. Lykken var stor den gangen Stine fikk et par sko med 5 cm høye heler!
ved Tone Guettler

Registrer deg for å lese mer …

Viktig med riktig kompresjon

Det er i alles interesse at du har riktige kompresjonsplagg slik at lymfødemet ditt holdes i sjakk, – og også helst blir bedre! En kompresjonsstrømpe som er for trang eller vid, for kort eller lang kan faktisk i verste fall gjøre vondt verre for lymfødemet.

Ved Kristin Ruder, spesialist i onkologisk fysioterapi og lymfødembehandling Foto fra A. Vollmers abstrakt fra kongressen for ”the German Society for Lymphology” sept ’96, Freiburg,
- og fra Lymfeposten nr 2 2004

Registrer deg for å lese mer …

Bilde fra en behandlingsbenk

Vi fortsetter vår serie - og bildet fra behandlingsbenken kommer denne gangen fra Funksjon Fysioterapi på Haugesund Sjukehus.
Ved Susanne Ahlqvist

Eva Sørum har fortalt meg sin historie og jeg har skrevet den ned. Pga sin rheumatoid artritt klarer hun ikke selv å skrive.

Registrer deg for å lese mer …

Lymfødem, – kost og ernæring

Referat fra foredrag av klinisk ernæringsfysiolog Asta Bye på medlemsmøte 8. februar i avd Oslo/Akershus. Asta Bye er førsteamanuensis ved Høyskolen i Akershus, og arbeider også med lindrende behandling av kreftpasienter ved Ullevål sykehus.
Referat: Tone Guettler

Det er ikke noen spesielle kostholdsregler som gjelder spesifikt ved lymfødem, – var Asta Byes innledende ord. Vi fikk deretter en orientering om væskeflyten i kroppen, – og det faktum at blodet pumpes rundt i kroppen under trykk og at noe væske lekker ut av blodårene, ut i vevet mellom cellene. Normalt samles denne væsken opp av lymfeårene og overskuddet av væsken tømmes tilbake i blodet. Om ikke alt fjernes – oppstår et ødem. Ødem er altså væske som hoper seg opp mellom cellene. Ødemet kan være midlertidig og gå bort når evt. skade på lymfeårene repareres. Når det kommer en skade på selve lymfesystemet som ikke lar seg reparere, får en lymfødem.

Det er altså ikke noen spesiell kost som kan hindre at man får eller som kan kontrollere lymfødem, – men god ernæring fremmer god helse. Nok væske er helt essensielt

Registrer deg for å lese mer …

Kirsten Tørsleffs behandlingsmetode

Forebygging og behandling av senskader –
Tekst og foto: Elsebeth Peel Jarvis

Så mange som 80% får senskader i en eller annen form etter brystkreftoperasjon/bestråling, – lymfødem, begrenset bevegelighet eller smerter i skulder, arm, nakke.
Den danske fysioterapeut Kirsten Rosenlund Tørsleff har gjennom mer enn 20 år utviklet og jobbet med en egen behandlingsmetode, med tilhørende øvelsesprogram, for å motvirke disse senskader.
Utfra sin kliniske erfaring gjennom alle disse årene – og hun behandler 15-20 pasienter i uken – mener Kirsten Tørsleff å kunne fastslå at tidlig behandling med hennes metode minsker risikoen for å utvikle lymfødem og at selv et ”gammelt” lymfødem vil svinne eller bli helt borte: når alle lag sklir lett og ingen hinner ”sitter fast” – kan man gjøre hva man vil uten å få lymfødem. Lymfødembehandling er til liten hjelp før alt er løsnet.

Registrer deg for å lese mer …

Grunnstønad – og opplysningsplikt 2005

Som sikkert flere av Lymfepostens lesere har erfart, har en del trygdekontorer satt i gang ettersyn av tildelte grunnstønader. Dette kan de gjøre fordi den som mottar grunnstønad har en opplysningsplikt overfor Trygdeetaten. Vi minner derfor om viktigheten av å ta vare på kvitteringer for kompresjonsstrømper, bandasjeringsmateriell og annet som er lagt til grunn for den grunnstønaden man har fått tildelt, –- slik at det ikke oppstår problemer hvis man blir bedt om å dokumentere hva grunnstønaden har gått til.
Ved Tone Guettler og Elsebeth Peel Jarvis

Les mer: Grunnstønad – og opplysningsplikt 2005

Kan noen elske meg nå?

I det kaoset som råder når man får diagnosen kreft, har mange av oss tankene mest rettet mot det å overleve, komme gjennom behandlingen her og nå. Ikke mange kommer uberørt fra en kreftdiagnose. Få har det samme forholdet som før til kroppen sin etter en kreftsykdom/kreftbehandling.
Ved Hanne Loe Lexerød, lege og lymfødempasient

Etter kortere eller lengre tid kommer kanskje spørsmål som: Kan noen elske meg nå? Er jeg fortsatt attraktiv for partneren min? Er det fysisk mulig med samleie etter operasjon? Hva gjør cellegift og strålebehandling?

Registrer deg for å lese mer …

En godt bevart hemmelighet … Genitalødem

Under denne overskriften hadde Ellen Elisabeth Elsfjorden en artikkel i Lymfeposten nr 4 2001. Den var som skrevet til/om meg. Etter å ha lest hennes artikkel skjønte jeg at det var flere som hadde samme “hemmelighet” som meg; en jeg har slitt med i seks-sju år.
Ved Svanhild Helland

Mitt lymfødem begynte i 1975 etter operasjoner for underlivskreft året før. De første ti årene var det ingen behandling å få, så mitt problematiske høyreben bare vokste og vokste. I 1985 fikk jeg endelig min første lymfedrenasje. Siden har tilbudet om behandling med bandasjering og elastiske strømper blitt bare bedre og bedre. Dessverre har likevel ødemet bredt seg og sitter nå godt fra livet og ned i begge beina.

Registrer deg for å lese mer …

Forbehold om innhold

Informasjonen på Norsk Lymfødemforenings nettsider gis på generelt grunnlag, og kan ikke erstatte profesjonell, medisinsk hjelp. Det vi skriver er ikke ment som et ledd i medisinsk diagnose eller behandling.
Bruk av informasjon fra våre internettsider tillates enten med direkte link til relatert artikkel eller med kildeangivelse.

Vi ber om at www.lymfoedem.no blir kreditert ved bruk.